WHO har utviklet en rapportserie som dokumenterer europeiske “Well-being governments” reise mot å utvikle livskvalitetsøkonomier (well-being economies). Rapportene bygger på en kombinasjon av akademisk og grå litteratur sett i sammenheng med intervjuer med sentrale interessenter i de undersøkte landene. I et sammendrag av rapportene‎ oppsummeres de viktigste funnene, som gir verdifull innsikt som kan brukes som inspirasjon for andre land, regioner og lokalsamfunn som vurderer å følge samme spor mot en livskvalitetsøkonomi.  

Funnene viser at de fire landene har ulike definisjoner av livskvalitet og ulik tilnærming til implementering av livskvalitetsøkonomier, men at alle deler målet om livskvalitet – å skape fremgangsrike, bærekraftige og rettferdige samfunn for nåværende og fremtidige generasjoner. Landene har også til felles at de streber etter å sette mennesker i hjertet av beslutningsprosesser.  

Følgende budskap fremheves som viktige å ta med seg fra pioner-landenes erfaringer:

  • Etablering av effektive indikatorer og målesystemer er nøkkelen til å definere hva som måles i en livskvalitetsøkonomi, samt til monitorering av livskvalitet og evaluering av politikk. 
  • Høy politisk forpliktelse og lovgivning er avgjørende for å fremme livskvalitetsøkonomi og implementere politikk i tråd med livskvalitetsøkonomien. 
  • (Folke)helsesektoren spiller en viktig rolle som driver og medskaper av livskvalitetsøkonomipolitikk. 
  • Internasjonalt samarbeid er viktig for å bygge politisk støtte og fremme innovasjon.
  • Implementering av innovative politiske verktøy og tilnærminger er avgjørende for å opprettholde endring og skifte til livskvalitetsøkonomi.
  • Finanspolitikk og budsjetteringsverktøy er avgjørende for å støtte tverrsektorielt arbeid og fremme samarbeidende diskusjon mellom ulike aktører for å forme politikk som tar sikte på å øke livskvalitet.
  • Tverrsektorielle organisatoriske strukturer, etablering av uavhengige gjennomgangsorgan, samt deltakende prosesser som involverer både offentlig sektor, privat sektor og lokalsamfunnet er en forutsetning for opprettholdelse av innsatsen for en livskvalitetsøkonomi.
  • Tendensen til å fokusere på politikk som gir kortsiktige resultater fremfor langsiktig, strukturell endring (kortsiktig vs. langsiktig bærekraft) kan være en barriere for implementering.

Vil du lese mer?  

Les WHO’s sammendrag av funn og anbefalinger her.  

Les “deep-dive”-rapporten om Islands livskvalitetesøkonomi her.