Du er her: Hjem › Nyheter › Klimabudsjettet i Bærum viser helsegevinster 

Ifølge Verdens helseorganisasjon er klimaendringene den største globale helsetrusselen i vårt århundre. Kommunene spiller en nøkkelrolle, både i arbeidet med å kutte utslipp og i tilpasningen til et klima i endring. Klimabudsjettet i Bærum er et viktig verktøy for å synliggjøre sammenhengen mellom klima og folkehelse i budsjettarbeidet.   

– Formålet med klimabudsjettet er å vise i hvilken grad kommunens tiltak bidrar til å kutte klimagassutslipp. Samtidig ønsket vi å løfte frem at klimaarbeidet også gir andre samfunnsgevinster.
Kristin Molstad, leder av klimateamet i Bærum kommune.  

I 2025 ble klimabudsjettet lagt inn i analyseverktøyet Power BI, som gir en samlet oversikt over tiltakene. Verktøyet gjør det mulig å filtrere frem klimatiltak som i tillegg til å redusere utslipp også har positive effekter på folkehelse, natur og langsiktig økonomisk sparing. På sikt kan flere samfunnseffekter synliggjøres på samme måte.  

– Når disse sammenhengene blir tydelige, er det også lettere å prioritere mer helhetlig i en tid med stramme budsjetter, forteller  Molstad.  

Gjennom analyseverktøyet Power BI kan kommunen vise at mange klimatiltak gir flere gevinster enn å kutte utslipp. Her ser vi tiltak som også bidrar til bedre folkehelse. Når kommunen står overfor krevende prioriteringer, er det viktig å synliggjøre både målkonflikter og tiltak der målene trekker i samme retning. 

Klimatiltak som styrker folkehelsen 

 

Oversikten i Power BI viser at mange klimatiltak også bidrar til mer fysisk aktivitet, bedre luftkvalitet og et tryggere nærmiljø.   

  • Prosjektet Bærumsfolk for Bærekraft utfordrer forbrukskulturen blant unge i Bærum og gir viktige psykiske helsegevinster. Når ungdom blir mer bevisste på overforbruk og kjøpepress, reduseres det sosiale presset knyttet til status og materielle goder. Flere opplever å bli tryggere på seg selv og mindre opptatt av hva andre eier. Refleksjon og felles erfaringer skaper nye samtaler og fellesskap, og gir ungdommer en følelse av tilhørighet og mestring. Elevene får håp og motivasjon til å engasjere seg positivt både for miljøet og for egne liv.  
  • Bilfrie hjertesoner rundt barneskolene, som reduserer biltrafikk og luftforurensning, samtidig som at flere barn går eller sykler til skolen.   
  • Tiltak for utslippsfrie byggeplasser gir mindre støy og lavere nivåer av svevestøv, noe som er positivt for både naboer og arbeidstakere.   
  • Vern av grønnstruktur og natur bidrar til å håndtere overvann og flom, samtidig som det sikrer tilgang til rekreasjonsområder som er viktige for både fysisk og psykisk helse.  
  • Trygge sykkelparkeringer, utlån av elsykler og pop-up sykkelverksteder gjør det enklere å velge sykkel fremfor bil, både til jobb og i fritiden.   
  • Kortreist mat-prosjektet korter ned reiseveien til maten kommunen serverer i kantine, barnehager og sykehjem. Det har gitt mer sesongbaserte, norske varer og mindre ultraprosessert mat. I tillegg har prosjektet støttet lokale produsenter.  

I april 2025 arrangerte Bærum seminaret “Hvordan lykkes med mer klimavennlige, sunne og kortreiste måltider i det offentlige” med eksempler på kortreiste retter. Tzatzikien er laget med agurker som ikke var “gode nok” for andre utsalg. Foto: Marit Nore

Tiltak for folkehelse har også klimafordeler  

På samme måte kan gode folkehelsetiltak bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Gratis utlån av utstyr gjennom BUA hjelper flere ut i aktivitet, og reduserer behovet for å kjøpe nytt.  

– Regjeringens folkehelsemelding peker på at miljømessig bærekraft og rettferdig fordeling av helse må sees i sammenheng. I Bærum ser vi at dette prinsippet er en mulighet til å styrke klima- og folkehelsearbeidet. Når vi synliggjør at mange tiltak gir gevinster for klima, natur og helse samtidig, blir det lettere å jobbe mer helhetlig mot de langsiktige samfunnsmålene, sier Helene Brandshaug, spesialrådgiver for folkehelse i Bærum kommune.  

– Mye av arbeidet vi gjør for å fremme god helse er også bra for klimaet, og motsatt, sier Helene Brandshaug, spesialrådgiver for folkehelse i Bærum kommune. Foto: Marit Nore

Fakta

Bærumsfolk for bærekraft  

  • “Bærumsfolk for bærekraft” er et samarbeid mellom skoler og klimateamet i Bærum kommune og  cCHANGE, en forskningsbasert organisasjon som arbeider med bærekraftig endring.   
  • I prosjektet skal elevene endre en vane i fire uker. Samtidig former temaene klima og bærekraft undervisningstimene, og elevenes utfordring blir belyst ulikt i ulike fag. Målet er å redusere kjøpepress og overforbruk, forebygge utenforskap og bidra til et bedre skolemiljø.  
  • Høsten 2025 deltok rundt 350 elever ved Østerås, Ringstabekk og Hosletoppen skoler.  
  • I 2026 jobber vi med å skalere og utvikle metoden for å gjøre undervisningsprogrammet tilgjengelig for ungdomsskoler over hele landet.  

I prosjektet Bærumsfolk for bærekraft valgte elevene hver sin utfordring, en vane de skulle endre i fire uker. Flere valgte shoppestopp, mer tid i naturen, ikke bli kjørt til skole eller trening, mindre skjermtid og mer tid sammen. Foto: Marit Nore

Les mer om klimaarbeidet i Bærum på kommunens nettside:  

Bildet øverst i saken viser gratis sykkelverksted, som hjelper flere til å velge sykkel fremfor bil i hverdag og til jobb.
Foto: Knut Martin Løken, Ruter