Du er her: Hjem › Nyheter › Hva vil partiene gjøre for å styrke folkehelsen?

Hva vil partiene gjøre for å styrke befolkningens helse og livskvalitet? Og hvordan skal kommuner, som har et stort ansvar innen folkehelsearbeidet, klare å prioritere dette arbeidet når mange av dem står i svært vanskelige økonomiske posisjoner – kombinert med at presset på offentlige tjenester kommer bare til å øke i årene fremover?

Derfor har vi spurt partiene følgende spørsmål:

  1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 
  2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Arbeiderpartiet

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 

Arbeiderpartiet vil sikre en god og forutsigbar kommuneøkonomi som gir mulighet for gode, likeverdige velferdstjenester til alle, uavhengig av hvor man bor.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Arbeiderpartiet vil jobbe aktivt for å motvirke sosiale, økonomiske og geografiske helseforskjeller. De viktigste årsakene til sykdom og for tidlig død er relatert til livsstilsfaktorer. Grep for å endre kostholdet er viktig for å bedre folkehelsen. De sosiale helseforskjellene krever en helhetlig tilnærming og universelle løsninger rettet mot hele befolkningen. Selv om løsningene skal være universelle, skal de rettes inn slik at de treffer best for dem som trenger det mest. Folkehelsearbeidet skal være både rettferdig og kunnskapsbasert – og levere gode fellesskapsløsninger. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe målrettet for å forhindre, utsette, og forebygge sykdommer på befolkningsnivå ved hjelp av forskning, kunnskap og effektive folkehelsetiltak.

For å fremme god folkehelse vil Arbeiderpartiet: 

  • føre en folkehelsepolitikk på tvers av alle sektorer, og styrke universelle velferdsordninger som reduserer sosiale ulikheter i befolkningen
  • sørge for at helsetjenesten er innrettet mot å forebygge helseproblemer og hjelpe folk til å bedre og mestre egen helse
  • rulle ut folkehelsekampanjer for god psykisk helse, slik som ABC-kampanjen, i alle landets kommuner
  • sørge for at forbrukerperspektivet står sterkt i folkehelsepolitikken, og gjøre sunne valg lettere tilgjengelig enn usunne valg
  • gjøre sunt kosthold og livsstil mer attraktivt gjennom økonomiske insentiver, bedre tilgjengelighet eller informasjonskampanjer
  • beskytte barn og unge bedre mot helseskadelige produkter og tjenester, særlig nikotin, rusmidler og usunn mat og drikke
  • styrke det forebyggende arbeidet rettet mot den samiske befolkningen
  • tilrettelegge for gang- og sykkelveier for å gi flere muligheter for aktiv transport i hverdagen, og bidra til at flere voksne kan drive med lagidrett og fysisk aktivitet på fellesskapsarenaer
  • øke helsekompetansen i befolkningen, med særlig innsats rettet mot utsatte grupper og minoriteter
  • føre en restriktiv alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle
  • innføre en påminnelsesordning for oppfriskningsvaksiner i tilknytning til voksenvaksinasjonsprogrammet

Fremskrittspartiet

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 

Fremskrittspartiet er bekymret for at stadig flere kommuner går med underskudd, og at dette rammer velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg – og dermed også generelle folkehelsetiltak. Vi mener kommunene må gis større frihet og mindre statlig styringstrykk, slik at de selv kan prioritere sine ressurser på en økonomisk rasjonell måte og tilpasset lokale behov. Samtidig ønsker vi å styrke kommuneøkonomien gjennom øremerkede midler til kjerneoppgaver, slik vi har foreslått i vårt alternative budsjett, med satsing på eldreomsorg, skole og flere sykehjems- og omsorgsplasser.

Vi vil også sørge for at staten ikke skyver stadig nye oppgaver over på kommunene uten fullfinansiering. På folkehelseområdet betyr dette at kommunene skal kunne satse på lavterskeltilbud, aktivitetstilbud og samarbeid med frivillighet og private aktører, uten at byråkratiske pålegg og underfinansiering hindrer dem.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Fremskrittspartiet vil prioritere tiltak som gir størst helsegevinst. Vaksiner er et av de mest effektive folkehelsetiltakene, og vi vil sikre rask tilgang til nødvendige vaksiner for hele befolkningen. For barn og unge vil vi satse på inkluderende idretts- og lavterskeltilbud som gir aktivitet og forebygger utenforskap. For eldre mener vi at statlig finansiering av omsorgen er avgjørende – alle skal ha rett til en trygg og verdig alderdom, uavhengig av kommuneøkonomi.

Høyre

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 

Vi vil gi kommunene større frihet og mer forutsigbar økonomi ved å styrke frie inntekter og redusere detaljstyring, slik at de kan prioritere forebygging etter lokale behov. Vi vil satse på helsestasjoner og skolehelsetjenesten, gjøre det enklere for fastleger å bruke fysisk aktivitet og kosthold som “grønn resept”, og løfte arbeidet med vaksiner gjennom et helhetlig barne- og voksenprogram med påminnelser. Samtidig vil vi bruke frivilligheten som folkehelsekraft, sørge for bedre digital samhandling og smartere innkjøp, og prioritere lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Forebygging tidlig i livsløpet må styrkes, med særlig vekt på barn og unge. Vi vil prioritere helsestasjoner og skolehelsetjeneste, tobakksforebygging og et nasjonalt røykesluttprogram, mer bruk av fysisk aktivitet og kostholdstiltak i primærhelsetjenesten, høy vaksinedekning og krav til relevante vaksiner for helsepersonell, en handlingsplan mot ensomhet i samarbeid med frivilligheten, bedre ernæringsoppfølging for eldre og utsatte grupper, og en målrettet tannhelsetjeneste der de som trenger det mest får nødvendig behandling. I tillegg bør arbeidsrettet rehabilitering prioriteres, fordi det gir bedre helse og raskere vei tilbake i jobb.

Kristelig folkeparti

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 

KrF vet at kommunene står i en presset økonomisk situasjon, men nettopp da er det avgjørende å prioritere forebygging. Vår politikk bygger på prinsippet om å forebygge der vi kan og reparere der vi må. KrF vil øke kommunenes økonomiske rammer slik at de kan prioritere forebyggende folkehelsearbeid. Vi vil trekke frivillighet, idrett og ideelle aktører sterkere inn, fordi fellesskap og lavterskeltilbud gir stor helsegevinst for små midler. Vi vil også bekjempe ensomhet og satse på lavterskel møteplasser i lokalsamfunnene. God folkehelse reduserer behovet for dyr behandling og avlaster helsetjenesten.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

KrF mener vi må starte tidlig og prioritere tiltak som utjevner sosiale forskjeller. Det betyr å sikre at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter, at sunn mat er tilgjengelig og rimelig for alle ved å fjerne moms på sunn mat, merke ultraprosessert mat, og at skole og barnehage fremmer trivsel, mestring og tilhørighet. Vi vil legge til rette for mer fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet, feks. gjennom et fritidskort på 3000kr til alle barn og vi vil løfte psykisk helse som en integrert del av folkehelsearbeidet – særlig arbeidet mot ensomhet blant unge og eldre.

På nasjonalt nivå bør vi ha en tydelig politikk for å redusere skadelig alkohol- og tobakksbruk, og sikre at folkehelseperspektivet ligger til grunn i ruspolitikken. På lokalt nivå handler det om å skape levende lokalsamfunn hvor folk opplever fellesskap, mestring og trygghet.

Miljøpartiet De Grønne

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 

Folkehelseloven pålegger kommunene å drive systematisk forebygging, og dette må ikke nedprioriteres. Det viktigste tiltaket er å gjøre noe med den håpløse situasjonen der vi har en rik stat og noen rike enkeltkommuner, men ellers fattige kommuner. Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig gjennom økt rammefinansiering. Kommunene må ha nok midler til å gjennomføre lovpålagte oppgaver. Mange av våre forslag – som satsing på nærnatur, trygge skoleveier, momsfritak på frukt og grønt, og samarbeid med frivilligheten om lavterskeltilbud – kan bidra til bedre folkehelse uten store kostnadsøkninger. Det er viktig at forebygging sees på som en investering som kan redusere behovet for dyr behandling senere.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Vi mener at folkehelsearbeidet nasjonalt og lokalt først og fremst bør gjøre det lett for folk å ta sunne valg i hverdagen. Det handler om å legge til rette for fysisk aktivitet ved å sikre tilgang til nærnatur og trygge omgivelser der barn og voksne kan gå og sykle. Det handler også om å gjøre sunn mat mer tilgjengelig og rimelig, både gjennom nasjonale tiltak som momsfritak på frukt og grønt og gjennom kommunale kantiner og institusjoner som tilbyr næringsrike og bærekraftige måltider. I tillegg må folkehelsearbeidet bidra til å redusere det høye stressnivået i samfunnet, blant annet ved å senke tempoet og arbeidstida, forebygge kroppspress, satse på meningsfulle fellesskap og styrke lavterskeltilbud som motvirker ensomhet.

Rødt

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har over mange år fått overført stadig større oppgaver for pasientene, men de økonomiske midlene har ikke fulgt med. Dette går utover nødvendig og forsvarlig kvalitet på kompetanse og kapasitet. Det må derfor sikres nødvendige statlige midler. I vårt alternative statsbudsjett styrker vi kommunene med 15 milliarder.

Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er tjenester som må styrkes. Kommuneøkonomien og primærhelsetjenesten må styrkes for å forebygge og fange opp helseproblemer tidlig.

Kommunene har gått fra å drive omsorg til å skulle ta hånd om pasienter som kommer rett fra operasjonsbordet, kreftpasienter i aktiv behandling og mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Kommuner som ikke klarer å ta imot pasientene sykehuset ser seg ferdig med, får dagbøter. Det gir mer utgifter til kommunene, men det løser ikke problemene. Kommunene klarer ikke å ta imot nok utskrivningsklare pasienter. Vi burde ha en plan for hvordan pasienter som blir regnet som utskrivningsklare på sykehusene kan ivaretas med et tilbud, for å frigjøre kapasitet for pasienter som venter i kø.

I behandlinga av Folkehelseplanen lanserte vi også flere forslag:

  • Stortinget ber regjeringen om å sørge lavere egenandelstak og utvide gratis helsetjenester opp til 18 år, slik at økonomi ikke blir et hinder for retten til helse.
  • Stortinget ber regjeringen om å gjøre krava til det psykososiale arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøregelverket tydeligere for å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
  • Stortinget ber regjeringen om å arbeide for at økonomi ikke blir et hinder for muligheten til å sunt kosthold, og starte med å fjerne moms på norskprodusert frukt og grønt.
  • Stortinget ber regjeringen om å styrke finansiering av skolehelsetjenesten og helsestasjonene.
  • Stortinget ber regjeringen i det videre folkehelsearbeidet inkludere tannhelsetjenesten og legge til rette for god kontakt og samhandling mellom tannhelsetjenesten og resten av helsetjenesten, og sørge for at økonomi ikke står i veien for helsehjelp.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Folkehelse er mer enn røykeslutt, spise sunnere og trene litt mer. Vi må ikke gå i fella og bare individualisere helseproblemer. Helse og levealder henger tett sammen med sosial og økonomisk ulikhet. God folkehelsepolitikk må sikre lik tilgjengelighet av helsetjenester og redusere forskjeller. De som har minst, lever i gjennomsnitt kortere og har dårligere fysisk og psykisk helse. Det er ikke på grunn av valgene de fattige tar at de lever kortere og har dårligere fysisk og psykisk helse. Det er på grunn av ulikhetene, fordi hvordan du bor, hva slags jobb du har, arbeidsbelastninga, inntekta og arbeidsledighet påvirker helsa.

Vi vet at de med dårligst råd både har dårligere helse og sjeldnere oppsøker lege og tannlege. Økende forskjeller betyr at mange dør tidligere enn andre fordi livsbetingelsene deres er dårligere enn for dem som har bedre økonomi. Sosial ulikhet tar år fra livene til folk. Rødt arbeider for en helsepolitikk som reduserer slike forskjeller. Derfor er styrking av fellesskapsløsninger helt avgjørende for å bedre vilkårene for god helse. Ikke bare klasse, men også kjønn, geografisk bosted og etnisk bakgrunn påvirker helsesituasjonen. Over tid har det vært et problem at gutter og menn ikke oppsøker legehjelp så ofte som de burde.

Det viktigste vi kan gjøre for folkehelsa er å redusere de sosiale og økonomiske forskjellene. Vi burde jobbe for å få ned egenandelene og sikre at alle har tilgang til tannhelsehjelp. Det er helt grunnleggende at alle skal ha lik tilgang til helsehjelp uavhengig av økonomi. Det er dyrt å være syk, og folk med en kronisk sykdom lever ofte med små økonomiske marginer, både fordi det følger mange utgifter med sykdom, og fordi muligheten til å ta lønna arbeid ofte svekkes.

Samtidig skal vi gjøre det enklere for folk å ta sunnere valg. Derfor vil Rødt kutte i moms, særlig på frukt og grønt, slik at sunn mat blir billigere.

Senterpartiet

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 

Senterpartiet vil vektlegge folkehelse sterkere i samfunnsplanleggingen og prioritere helsefremmende og forebyggende tiltak.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Forebygging og utjevning av forskjeller: Senterpartiet vil satse på helsefremmende og forebyggende tiltak framfor å reparere når sykdom har oppstått, og redusere ulikheter i levekår, særlig for barn i lavinntektsfamilier.

Fysisk aktivitet og gode nærmiljø: Senterpartiet ønsker en nasjonal satsing på økt fysisk aktivitet for alle aldersgrupper, at frivilligheten og idretten skal få en sterkere rolle i folkehelsearbeidet, tilrettelegge slik at det er lett å ta i bruk nærnatur, og at flere turområder blir universelt tilgjengelig. Og at flere frisklivssentraler og helsestasjoner for eldre i kommunene skal bidra til bedre helse lokalt.

Kosthold og ernæring: Senterpartiet vil ta tak i usunt kosthold ved å innføre gratis skolemåltid, styrke sunnhetsmerking av matvarer, redusere salt- og sukkerinntaket i befolkningen, fremme bruk av norske råvarer og bedre råvarekunnskap og styrke mat- og helsefag på skolen.

Helse og beredskap: Senterpartiet vil ha et sterkt offentlig helsevesen og med en desentralisert sykehusstruktur og akuttberedskap over hele landet, ha tiltak for å redusere livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og KOLS og hindre antibiotikaresistens gjennom restriktiv bruk av antibiotika.

Psykisk helse og mestring: Senterpartiet vil at alle skal få rask, lavterskel psykisk helsehjelp der de bor uten å måtte ha henvisning fra lege, styrke tiltak som fremmer mestring, fellesskap og psykisk helse, og at ensomhet, særlig blant eldre og personer med demens, skal møtes med fleksible kommunale tilbud.

Sosialistisk venstreparti

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider? 

Først og fremst må vi prioritere bedre velferdstjenester fremfor skattekutt for de rikeste. SV vil øke rammeoverføringene til kommunene, slik at vi sikrer at alle kommuner har råd til å gi gode og trygge velferdstjenester. I tillegg må vi styrke refusjonsordninga for særlig ressurskrevende tjenester. Kommunene må få penger nok til å levere det tilbudet de er pålagt å levere.

Altfor mange i Norge opplever at det er vanskelig å få psykisk helsehjelp. Samtidig øker de økonomiske forskjellene, og med dem de psykiske helseutfordringene.  Ventetidene er for lange, døgnplassene blir færre, og lavterskeltilbudene for få. Samtidig vet vi at økonomi og psykisk helse henger tett sammen: barn av foreldre med lavest inntekt har tre til fire ganger så høy risiko for å få en psykisk diagnose som barn av de rikeste.

SV vil bygge ut lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner. Vi vil sikre flere akuttplasser og bedre behandling for barn og unge, og styrke skolehelsetjenesten. Vi vil stanse nedleggelsen av sengeplasser i psykisk helsevern og bygge opp igjen kapasiteten slik at de som trenger hjelp mest, faktisk får det.

Det skal ikke være lommeboka som avgjør om barn får være med på fritidsaktiviteter. SV har, og vil fortsette å jobbe for at alle barn og ungdom skal ha reell tilgang til en meningsfull fritid. Stat, kommune og frivillighet samarbeide for å gjøre fritidstilbud barn og ungdom selv ønsker tilgjengelig for alle. Det er god folkehelsepolitikk, både fysisk og psykisk.

SV vil:

  • styrke kommuneøkonomien for å sikre at alle kommuner skal tilby gode lokale helsetjenester og forebyggende tilbud
  • at alle kommuner skal være tilknyttet et frisklivstilbud og utvikle lavterskeltilbud for psykisk helse
  • lansere en opptrappingsplan for habilitering- og rehabiliteringstjenestene i kommunene
  • at alle unge skal ha tilgang på en åpen og gratis møteplass gjennom lovfesting av fritidsklubber i alle kommuner. Ungdom skal selv medvirke i styringen av klubbene sammen med fagpersoner.
  • sette i gang systematiske forebyggingsløft mot alle typer vold og ha voldskoordinatorer i alle landets kommuner
  • sikre flere unge muligheten til å drive med organisert idrett. Vi vil innføre målrettede tiltak i barne- og ungdomsidretten for å øke deltakelsen. Staten skal samarbeide med idretten og kommunene om å redusere prisene. 
  • innføre gratis skolemat for alle elever i grunnskolen og videregående skole.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Psykisk helse må prioriteres. Tilgangen til helsetjenester, en meningsfull fritid og til å kunne drive med idrett og mosjon må sikres for alle. Rehabilitering og habiliteringsarbeidet må styrkes. Vi må få en ruspolitikk som baserer seg på folkehelseperspektiver, ikke straff. 

Aller først mener SV at de økonomiske og sosiale forskjellene må ned. Sosial ulikhet i seg selv gir dårligere helse. Vi trenger tiltak både for å løfte de som har minst, og for å gjøre samfunnet som helhet mer rettferdig. Et rettferdig skattesystem, en aktiv boligpolitikk, og styrkede ordninger for dem med lavest inntekt er den viktigste folkehelsepolitikken. 

Prinsippet om et felles helsevesen for alle, utfordres av privatisering og økt bruk av private helseforsikringer. Kommersielle helseaktører leverer i for stor grad tjenester som ikke er målrettet for å løse helseproblemer til de som trenger det mest, men heller til de som er betalingsdyktige. Denne utviklingen må snus.

SV vil gi folk med vanlige og lave lønninger bedre råd. Vi vil prioritere velferd og utjevning framfor skattelette til milliardærene. Derfor vil vi gjøre barnehagen gratis, innføre gratis skolemat og øke barnetrygden til 30 000 kroner i året. Vi vil løfte sosialhjelpen til et nivå det faktisk går an å leve av, og øke både minsteytelsene og minstepensjonen med 1 000 kroner i måneden. Samtidig vil vi bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten slik at alle har råd til den tannbehandlingen de trenger.

Norsk ruspolitikk må adressere alle typer rusmidler. Det krever en balansert og samtidig innsats på mange områder; forebygging, tidlig innsats, behandling, ettervern, rehabilitering og skadereduksjon. Ruspolitikken skal bygge på folkehelseperspektivet som sikter mot å redusere helse- og sosialskadene tidligst mulig og mest mulig.

SV vil:

  • gi kommunene økte ressurser for å oppfylle krav som stilles til forebygging og beredskap.
  • prioritere tidlig innsats. Frivilligheten, skoler, barnevern og kommuner må sikres tilstrekkelige ressurser til oppfølging av barn og unge i utsatte posisjoner
  • styrke kompetansen på forebygging og oppdaging av vold mot kvinner, og bidra til helhetlig oppfølging for å hindre volden i å få langsiktige helsekonsekvenser
  • gjennomføre en tannhelsereform, der nødvendig tannbehandling og tannregulering er likestilt med andre helsetjenester og gratis for barn og unge under 20 år, samt øke kapasiteten i de offentlige tjenestene
  • opprette et nasjonalt kompetansesenter for unge menn og psykisk helse
  • styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, spesielt i videregående skole
  • redusere egenandelene og gjennomføre en helhetlig gjennomgang av egenandelsordningene og forby bruk av private inkassoselskaper i den offentlige helsetjenesten
  • utarbeide en langtidsplan for helse- og omsorgssektoren
  • sikre barn og unge med funksjonsvariasjoner en inkluderende skolehverdag
  • innføre moms på privat helseforsikring og avvikle bruk av helseforsikring i statlige bedrifter
  • gjennomføre en rusreform der bruk og besittelse av ulovlige rusmidler avkriminaliseres og rusmiddelavhengige møtes med hjelp

Venstre

1. Hvordan vil dere støtte kommunenes folkehelsearbeid i økonomisk krevende tider?

Venstre mener det er for lite folkehelsefokus i planlegging og regulering i kommunene. Vi vil derfor at det stilles krav om å vurdere folkehelse i kommunenes reguleringsarbeid – slik at lokalmiljøer bidrar til god helse. Videre vil Venstre styrke helsestasjonenes evne til å fange opp utfordringer knyttet til barnas helse, som ernæring, søvn og tilknytning.

Vi vil finansiere mer forskning på forebygging, slik at tiltakene mot uhelse treffer best mulig. Et godt folkehelsearbeid i kommunene er også avhengig av at idretten har gode kår, for å sikre blant annet mangfold og bredde i aktivitetstilbudet. God folkehelse i kommunene er også avhengig av en god areal- og miljøpolitikk. Det betyr at godt folkehelsearbeid omfatter en arealpolitikk som ivaretar grønne områder og der vi tilrettelegger for tilgang til marka og opparbeidelse av turstier.

2. Hva mener partiet bør prioriteres i det nasjonale eller lokale folkehelsearbeidet? 

Venstre vil styrke helsestasjoner, gjøre sunne valg enklere og sørge for at fysisk aktivitet og kosthold får større plass – både i politikken og i hverdagen. I dag er det for lite tverrsektorielt folkehelsearbeid. Vi har for få tiltak som faktisk reduserer risikoen for sykdom – og for svake systemer for å fange opp utfordringer tidlig. Venstre mener at livsstilssykdommer, slik som overvekt og fedme, må håndteres på samfunnsnivå, ikke bare på individnivå. Dette kan blant annet skje gjennom mer fysisk aktivitet i skolen, utvikling av lokalsamfunn der det er hyggelig og trygt å bevege seg til fots eller på sykkel og opplysningsarbeid innen kosthold og fysisk fostring.

En stadig større andel av befolkningen er eldre, og arbeidet med utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn må bli en integrert del av folkehelsearbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Venstre mener de beste løsningene kommer når sosiale entreprenører, frivilligheten og det offentlige går sammen og ser på eldrepolitikken med nye og innovative øyne. Videre mener Venstre at det må settes av penger til kvinnehelse i forskning, folkehelsepolitikk og behandling, og at kvinnehelse må inn i rammeplanene for helsefagutdanningene.

Folkehelse henger i stor grad sammen kosthold og matpolitikk. Venstre mener det er nødvendig med en helt ny og mye mer helhetlig matpolitikk i Norge, der klima, natur, folkehelse og matproduksjon ses i sammenheng. Vi spiser mer kjøtt, og mindre frukt og grønt, enn de offisielle kostholdsrådene anbefaler. Derfor vil Venstre gjennomgå avgiftssystemet med mål om å gjøre frukt og grønt billigere – og usunn mat dyrere.