Du er her: Hjem › Nyheter › 5 råd for å sikre god psykisk helse for nybakte mødre

Når et barn kommer til verden, endres alt – også mødrenes psykiske helse. To ferske studier av Lilian Mayerhofer og kolleger ved forskningssenteret Promenta ved Universitet i Oslo har gått i dybden på dette feltet. Med robust data fra over 80 000 kvinner i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) har forskerne kartlagt hvordan kvinners psykiske helse utvikler seg fra graviditeten til tre år etter fødsel.  

– Vi ønsket å forstå hele spekteret av kvinners psykiske helse i denne perioden – både hva som fremmer trivsel og hva som bidrar til psykisk uhelse, forteller Mayerhofer.  

Lykkefjellet etter fødsel

Resultatene viser at kvinners psykiske helse endrer seg mest mellom fødsel og de første seks månedene etterpå.  

– I denne perioden ser vi en slags «babyhoneymoon». Kvinner rapporterer om mer lykke og mindre symptomer på angst og depresjon rett etter fødsel, selv om det er en omveltende fase i livet og de sover mindre, forteller Mayerhofer. 

– Etter seks måneder ser vi at lykkenivået faller. Ikke fordi kvinnene får det ekstra dårlig i denne perioden – men fordi de har hatt det ekstra godt, og nå er tilbake til normalen, forklarer hun. 

Lykke og mistrivsel er ikke to ender av en skala

– Det er ikke nødvendigvis slik at man enten er lykkelig eller deprimert, man kan faktisk oppleve begge deler samtidig. Våre funn viser at en kvinne kan kjenne glede og mening samtidig som hun sliter med angst eller depresjon. Derfor må vi både forebygge plager og aktivt fremme velvære, sier Mayerhofer.

Overraskende funn om parforholdets betydning

Et annet sentralt funn er hvor viktig parforholdet er for kvinners psykiske helse. Her fant forskerne et overraskende funn. Kvinner som var mest fornøyde med parforholdet i svangerskapet, opplevde ofte mer angst de første månedene etter fødsel. 
 
– Det kan handle om forventninger, forklarer Mayerhofer. – Kvinner som er veldig fornøyde med partneren sin under svangerskapet kan ha høye forventninger til hvordan foreldreskapet skal fordeles. Når virkeligheten ikke stemmer helt med forventningene, kan det skape stress og uro. 

Hun mener funnene peker på behovet for å involvere fedre og partnere mer aktivt i svangerskapsomsorgen. 

– Helsepersonell bør i større grad invitere menn til å delta på konsultasjoner og foreldreforberedende samtaler. Når partner får rom til å stille spørsmål og lære hvordan de kan støtte mor og få konkrete råd om hvordan de kan bidra etter fødsel, kommer det hele familien til gode.

Å ha minst én person å støtte seg til virker både beskyttende mot angst og depresjon, og øker følelsen av lykke.

Kartlegging av psykisk helse

Mayerhofer peker også på et annet viktig funn som hun mener gir evidens for å endre praksis i svangerskapsomsorgen: En kvinnes psykiske helse mens hun er gravid, påvirker ikke nødvendigvis hvordan hun har det etter fødsel.  

– Selv om depresjon under svangerskapet kan øke risikoen for depresjon etter fødselen, er kvinners psykiske helse før og etter fødsel mer uavhengig enn vi tidligere trodde, forklarer hun. Det betyr også at selv om en kvinne ikke viser symptomer på depresjon mens hun er gravid, kan disse komme etter fødsel. 

Forskeren mener det bør innføres screening for depresjon også etter svangerskapet, for å fange opp kvinnene som utvikler depresjonssymptomer etter fødsel.   

Sosial støtte virker som et sikkerhetsnett

Mayerhofer og kolleger har også undersøkt hvordan den psykiske helsen påvirkes hos kvinner som har opplevd fysisk eller seksuell vold rett før eller under graviditeten.  

Funnene er alvorlige: 

– Vi ser tydelig at kvinner som har opplevd vold har varig dårligere psykisk helse – selv fire år etter graviditeten. Det viser hvor langvarige ringvirkningene av vold kan være, sier Mayerhofer.  

Men sosial støtte har en beskyttende effekt.   

– Kvinner som har minst én person de kan vende seg til for råd eller hjelp har høyere livstilfredshet og mindre angst og depresjon.  

Vi må styrke det sosiale nettverket rundt kvinnen etter fødsel!

Mayerhofer mener helsepersonell bør hjelpe kvinner med å kartlegge støtteapparatet sitt som en del av svangerskapsoppfølgingen – hvem de kan støtte seg på, og hvor de kan finne hjelp. Dette kan inkludere både venner, familie, kolleger, helsetjenesten og andre kommunale tilbud.  

 – Hvis helsepersonell ikke tar initiativ til slike samtaler, blir de ofte ikke tatt opp, sier Mayerhofer.  

I tillegg understreker hun viktigheten av å spørre om voldserfaringer på en trygg og rutinemessig måte.  – Mange kvinner synes det er vanskelig å ta opp, men blir det spurt om det, er det lettere å snakke om.

Det gamle uttrykket "it takes a village to raise a child" gjelder fortsatt – og kommunen er en sentral del av den landsbyen.
Lilian Mayerhofer

Kommunen spiller en viktig rolle

Mayerhofer håper funnene kan bidra til endringer i praksis i kommunene:  

–Dette er en livsfase med stort potensial for forebygging. Når vi støtter mødres psykiske helse, styrker vi hele familiens livskvalitet. Kommunene har en unik mulighet til å styrke foreldreskap, nettverk og trygghet. Når vi fremmer velvære og reduserer vold, investerer vi i både psykisk helse og barns oppvekstvilkår. 

5 råd for å sikre god psykisk helse for nybakte mødre

Mayerhofer mener forskningen gir kommunene klare signaler om hvor de kan sette inn tiltak:  

  1. Inviter fedre og partnere aktivt inn i svangerskapsomsorgen. Gi dem mulighet til å delta i konsultasjoner og foreldreforberedende samtaler. 
  2. Kartlegg sosial støtte hos gravide. Hjelp kvinner med å identifisere hvem de kan lene seg på, og vis til lokale tilbud og nettverk. 
  3. Følg opp psykisk helse både under og etter graviditet. Screening etter fødsel kan fange opp kvinner som ellers ikke ville fått hjelp. 
  4. Systematisk kartlegging av vold i svangerskapet. Bidrar til å fange opp sårbare kvinner før problemene forsterkes.
  5. Langvarig oppfølging av voldsutsatte. Psykiske ettervirkninger av vold kan vare i årevis, og oppfølgingen må gjøre det samme.  

Referanser:

  1. Mayerhofer L, Nes RB, Yu B, Ayorech Z, Lan X, Ystrom E, Røysamb E. Stability and change in maternal wellbeing and illbeing from pregnancy to three years postpartum. Qual Life Res. 2024 Oct;33(10):2797-2808. doi: 10.1007/s11136-024-03730-z. Epub 2024 Jul 11. PMID: 38992240; PMCID: PMC11452533.
  2. Mayerhofer L, Bang Nes R, Lan X, Czajkowski N, Ystrøm E,RøysambE. Wellbeing and illbeing in women exposed to physical and sexual violence during peripregnancy: a population-based longitudinal study. Eur J Psychotraumatol. 2024;15(1):2398961. doi: 10.1080/20008066.2024.2398961. Epub 2024 Sep 13. PMID: 39267605; PMCID: PMC11404387. 

Forskningen er gjennomført ved PROMENTA-senteret, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Fremsam er partner i forskningssenteret PROMENTA ved UiO, som forsker på psykisk helse, livskvalitet og rusbruk. Vi fungerer som en brobygger mellom forskning og praksis, og vil jevnlig formidle ny og relevant forskning fra senteret. 

Les mer om vårt samarbeid her.